Steven Richardson har nylig vært i Nagano, Japan, hvor han dømte en firenasjoners turnering i kjelkehockey.
Under følger hans reisebrev fra reisen...

TORSDAG 14. JANUAR
En munter gjeng møtes på Gardermoen kl 10.00. Avreise til Japan hvor enkelte aldri har satt sine føtter deriblant meg selv. Veldig spent sjekkes jeg inn av tursjef og manager Kent Nyholt (han har stålkontroll som vanlig) og klar for tur. Vel inne på Gate møter vi dommerkollega Owe Lütcke som også skal ut på tur. Champions League i Grenoble er hans destinasjon. Etter hvert kommer vi alle om bord på flyet som i første omgang tar oss til Kastrup, København. Selv om enkelte har litt trangt med plass til København er det aldri noen sure miner blant denne gjengen. Enkelte har til og med en ordning hvor de får fly på 1.klasse, litt misunnelig her skjønner du...

På Kastrup ble det tid til litt mat og litt vandring rundt i tax-free butikkene før et litt større fly ventet på oss. Nesten 11 timer stod for tur.. Vel om bord på flyet fikk vi servert et måltid og litt forfriskninger før enkelte sovnet. Dårlige filmer, men heldigvis enkelte gamespill via skjermen i flyet og ikke minst en Iphone med bra musikk gjorde sitt til at disse timene gikk ganske greit allikevel. Merkelig nok tok flyturen til Japan kortere tid enn hva jeg trodde på forhånd. Men pga. at vi fløy så nord som mulig over nord Russland var dette mulig.

FREDAG 15. JANUAR
Vel fremme i Tokyo med eller uten søvn 11 timer senere, altså ca. midt på svarte natta hjemme og relativt tidlig på morgenen i Japan fredag 15.januar (8 timer foran oss) kom vi oss alle i gjennom sikkerhetskontroll med passjekk etc. All bagasje var også med over så da gikk alt som planlagt. Hockeyutstyr og mitt dommerutstyr ble sendt direkte med fraktlastebil til Big Hat Arena Nagano, mens resterende ble med bussen inn til Tokyo. Her ser du bilde av gjengen vel fremme på Narita International Airport, Tokyo.

1 times busstur inn til selve Tokyo sentrum gikk så unna i en fei. Innsjekk på hotellet og en rask dusj venter, før turen gikk videre til Disneyland. Hvert vårt singelrom var jo helt konge de neste par dagene. Etter en rask dusj og et morsomt toalettbesøk (bli spylet i rompa er jo litt spesielt, toalettene i Japan er nemlig slik at man kan trykke på enkelte knapper som gjør slike ting :-) ) gikk turen til Disneyland. Nå kan ikke Disneyland i Tokyo sammenlignes med Orlando Florida, USA - men det var rette atmosfæren og et hyggelig besøk. Enkelte hadde det ekstremt morsomt sammen med de ulike disneykarakterene (Loyd i en egen klasse her).

Etter mange timer på Disneyland var det greit å komme tilbake på hotellet hvor kvelden og natten gikk sin gang. Som vanlig når jeg reiser vestover er tidsdifferanse en liten issue. Våknet til kjent stil kl. 02:30 lys våken, men klarte å sove et par timer igjen.

      

LØRDAG 16. JANUAR
Så lenge søvn ikke gikk lengre var det like greit og tre på seg joggeskoene en times tid. Noen timer senere var alle samlet igjen for en dag med sightseeing og shopping. Her kan du se noen bilder fra denne dagen som inneholdt også et spesielt men spennende japansk lunsjmåltid.

      

SØNDAG 17. JANUAR
Tidlig søndag morgen bar det på ny joggetur sammen med coach Morten Haglund, filmmann og bror Per Haglund samt en litt ivrig idrettspsykolog Frank Abrahamsen som klarte mesterstykke og gå på snørra etter 30 sekunder :-) Det vi ikke hadde kanskje tenkt oss ble etter hvert en realitet. 3 norske gærninger (Morten, Per og undertegnede) fant ut at Tokyo Bay ville være en forfriskende opplevelse. Det vi ikke ante var at det ikke var lov å bade der, noe som huskes ekstra godt når vi alle tre hadde slengt oss i vannet…En japansk marinesoldat løpende ned på strandsonen viftende med armene samt en annen person snakkende japansk på full guffe over et høytaleranlegg ble ganske morsomt faktisk. Etter denne raske turen i vannet løp vi så tilbake til hotellet. Et par timer senere satt vi samtlige på bussen med retning Nagano neste stopp. 5 timer busstur med 2 innlagte stopper underveis. Selv hadde jeg store planer om å lese en spennende fagbok (psykologi/pedagogikk bok) og høre på musikk via min Iphone, men jeg fant raskt tonen med George Kingston (tidligere landslagstrener for Norge og Canada sitt A-landslag med mer. Vi ble sittende og snakke ishockey, alt fra teori, trening, filosofi, taktikk og you name it disse 5 timene. Det var svært interessant og veldig hyggelig. Etter 2 planlagte stopper kom vi endelig frem til Nagano. Førsteinntrykket var litt ymse, eller rettere sagt dette virket for å være en liten landsby sammenlignet med spesielt Tokyo da som innenfor 1 times kjøring har 35 millioner innbyggere!

Fant raskt hotellrommet hvor min "faste" romkamerat Frank Abrahamsen etter hvert kom smygende inn døra. En dusj og et toalettbesøk senere var det godt med litt mat og ikke minst et besøk på Starbucks. Starbucks skulle vise seg og ble daglig møtested for flere av gutta.

Norge og undertegnede var de første til og ankommet hotellet i Nagano etterfulgt av Tsjekkia og senere på kvelden USA. Sammen med USA ankom også dommer Johnathan Morrisson (USA) og supervisor Scott MacDonald (Canada). Disse gikk begge rett i seng, forstålig nok etter ca. 1 døgn på farten.

MANDAG 18. JANUAR
Mandag, og alle lag på plass. En ny joggetur med Morten og Per gikk unna i en fei rundt blant lokalbefolkningen i Nagano før laget skulle til Big Hat Arena for å gjennomføre en treningsøkt på is. Samtlige dommere møttes til teoriundervisning på hotellet kl. 11:00. Etter 2 bolker av 2,5 time altså 5 givende timer med teori etc. var det middagstider. Noen få kjente ansikt var på plass, men de aller fleste helt nytt bekjentskap for meg. Etter noen gode teoritimer gikk vi ut for å titte litt i Nagano sine gater. 4 japanere, 2 koreanere, 1 amerikaner, 1 canadisk supervisor og meg selv fra lille Norge var en salig blanding. Utover ettmiddagen/kvelden gikk jeg og romkamerat Frank en tur bort til Starbucks igjen. Godt å kunne bevege seg litt ut fra hotellet og slappe av litt med en god kopp kaffe. Vi møtte et par japanske skøyteløpere som visste godt hvem Håvard Bøkko var og ikke minst Vikingskipet på Hamar. De var i Nagano på treningsleir nå før de skulle videre til Vancouver OL.

      

TIRSDAG 19. JANUAR
Etter en joggetur og god frokost måtte vi jo ha en kaffe igjen på Starbucks før turen gikk til Big Hat Arena og vårt første møte med arenaen og ikke minst isflaten. Treningsøkt på is kl. 13 før første kamp kl. 15:00 mellom USA og Norge. Litt uvanlig men jeg ble satt opp til å dømme denne kampen fordi den japanske hoveddommeren kunne ha behov for litt språklig hjelp blant annet. Kampen gikk meget bra både for min del og også Norge sin del som vant fortjent 3-1.

Kveldskampen mellom Tsjekkia og vertsnasjonen Japan endte noe overraskende med seier til Tsjekkia og dermed en litt spesiell åpningsdag. Etter siste kamp gikk flere av oss ut for å slå av en prat og hygge oss litt. I Japan er det nemlig vanlig at dersom man går ut for å ta en drink, øl eller mineralvann så tar man også en matbit. Til vår forskrekkelse bestilte japanerne bøttevis med mat! Litt Sake, koreansk Soju ble også prøvd, selv om ingen av de var noen god favoritt for meg. Er ganske enkel der må jeg si.

      

ONSDAG 20. JANUAR
Ny dag - nye muligheter. I dag skulle undertegnede få prøve seg som hoveddommer også. Første kamp mellom Tsjekkia og USA. Kampen gikk strålende uten mye å gjøre sånn sett selv om det ble en six-pack (for de av dere som vet hva det er da :-) ) (hver gang man er nede i isen av ulike årsaker må man enten bidra med 3 eller en six-pack når avslutningsfesten kommer) på meg etter et ublindt møte med en tsjekker som bokstavlig talt meiet meg sed bakfra! Det gikk bra selv om jeg kuttet meg ganske kraftig opp langs venstre tommel. By the way, USA vant kampen og dermed var det nå bare Japan som ikke hadde vunnet en kamp ennå. De vant heller ikke kveldskampen mot Norge, som igjen viste seg å være smartest mot slutten av kampen. Norge altså med 2 seiere selv om de sannsynligvis ikke var helt toppers fornøyd med sitt eget spill.

TORSDAG 21. JANUAR
Kampdag 3 stod for tur, Norge mot Tsjekkia samt Japan - USA som kveldskampen. Selv fikk jeg god tid til å se meg rundt på shoppingsenteret ved siden av ishallen, da jeg skulle dømme kveldskampen. 1,5 time senere og ca. 1 periode inn i Norge sin kamp var jeg noen tusen Yen fattigere etter og ha handlet litt klær og annet til både barna hjemme og kona. Ble så sittende og se på Norge spille resten av sin kamp mot Tsjekkia. Tsjekkerne overrasket kraftig og hadde Norge på gaffelen. Norge hentet opp igjen Tsjekkernes ledelse og vips så var 3-3 et faktum. Tror nok kanskje enkelte innad i Norges lag tenkte, yes da er i alle fall uavgjort i boks/eller dette vinner vi nå - men Tsjekkerne var smarte og spilte på Norge sin feil, gikk så opp i ledelsen igjen og scoret også et mål til før kampen var over. Dermed endte det med tap 3-5 for Norge. Når så USA senere på kvelden vant sin kamp var det plutselig open race igjen. Status etter 3 kamper. Norge 2 seiere og 1 tap. USA og Tsjekkia det samme. Japan fortsatt uten seier. I og med at fredag var fridag og at alle lagene skulle reise videre etter siste kamp søndag ble torsdags kveld "den sosiale kvelden" for dommerne. Den endte i et koselig barbesøk hvor Johnathan prøvde å imponere den kvinnelige servitrisen med japanske setninger hentet fra sitt oversettelsesprogram på I-phonen. Det ble mye latter av dette!

      

FREDAG 22. JANUAR
Litt sightseeing i dag blant oss dommerne og også mange av spillerne. Mange dro først til ishallen for å trene (spillerne), mens vi dommerne reiste opp til et meget kjent tempel kaltved navn Zenkôji Hondô. Dette templet slik det står nå har vært slik siden 1707. Templet huser Japans eldste Buddha statue. Den kom til Zenkôji via Korea i år 552. Den er idag regnet som en av de aller helligste og er aldri vist for publikum. Med andre ord en "hidden" statue.

Det var blant annet her man hadde deler av åpningssermonien under Nagano OL. Det var en spesiell opplevelse og gå under tempelet, dvs. i de "mørke gangene" hvor man på forhånd fikk vite at man ved å gå den underjordiske gangen fikk "the key to Paradise". "One touch ensures eternal salvation".

Etter dette besøket ble det god og morsom japansk lunsj før vi vandret gatelangs innom masse ulike småboder og butikker på veien tilbake til hotellet. Vel hjemme igjen på hotellet var det fortsatt tid til litt mer titting i butikker, kaffebesøk på Starbucks osv. før kvelden igjen kom sigende innpå oss.

      

LØRDAG 23. JANUAR
Ny kampdag, denne gangen semifinaler mellom Norge - USA, og Japan - Tsjekkia. Igjen måtte jeg fungere som hjelpemann for den japanske hoveddommeren, kveldskampen mellom Norge og USA. Etter at Japan hadde slått Tsjekkia så hadde nå Norge en Etter at Japan hadde slått Tsjekkia så hadde nå Norge en gyllen mulighet til å slå følge med Japan til finalkampen. Merkelig at Japan kom dit, men en firenasjoners turnering som denne var lagt opp slik at plassering og motstander i semifinalene ble avgjort ut i fra innledende kamper. Kampen ble en svært nervepirrende og jevn batalje, som det alltid er mellom disse to lagene. Det skulle tilslutt vise seg at kampen måtte avgjøres i sudden. USA’s Taylor Chase traff godt på et skudd og pucken føyk rett i mål (Roger Johansen, Norges eminente keeper) mente selv han burde tatt pucken - men sånn skjer innimellom. Dermed ble det bronsefinale kamp på Norge. Selv fikk jeg igjen gode tilbakemeldinger på min egen innsats.

Vel tilbake på hotellet var det bare å begynne å pakke alt annet utstyr for i morgen søndag var siste kampdag, og 1.etappe på hjemreisen igjen.

SØNDAG 24. JANUAR
Ny tidlig morgen og igjen klar for linjedommeroppdrag, bronsefinalen mellom Norge og Tsjekkia. Kampen startet kl. 11, dvs. 03:00 norsk tid, en kamp som for øvrig Rolf Einar Pedersen (en av bautaene i det norske laget) måtte stå over pga. mulig ribbeinsbrudd...

Norge tok flere grep og andre spillere viste muskler, spesielt den nylig Egebjergs Ærespris vinneren Helge Bjørnstad. Han var involvert i samtlige 5 mål (3 mål - 2 ass) for Norge og kampen endte full fortjent med norsk seier 5-3, for øvrig samme resultatet men med motsatt vinner enn i innledende kamp. Godt for Norge og avslutte på en så god måte som de gjør. Det er bare å håpe at den godfølelsen tas med videre inn i Vancouver om 1 måneds tid. Finalen mellom USA-Japan endte med seier til USA og dermed ble sluttstillingen i turneringen slik: 1)USA, 2)Japan, 3)Norge, 4)Tsjekkia.

Avslutningssermonien gikk unna i en fei den også etter mange fagre ord fra organisasjonskomiteen. En ny busstur på 5 timer stod så for tur. Denne gang tilbake til Tokyo for å ta fatt på hjemreisen. 2 nye stopp, av med George Kingston samt hans kone på et annet hotell (de skulle videre til Hawaii litt senere) før vi endelig var fremme ved siste overnattingssted før flyturen hjemover. Det ble et par timer med skravling og en matbit før jeg igjen krøyp til sengs.

MANDAG 25. JANUAR
Tidlig frokost og en samlet gjeng igjen klar for en lang flytur. Først noen små minutter i buss, deretter innsjekk, så litt tax-free shopping for så å komme seg om bord på flyet, igjen masse logistikk men som vanlig full kontroll fra manager Kent Nyholt. Samme leksa hjemover igjen. Mat, lesing, game spill og litt musikk gjorde susen det. Denne gangen med lite søvn, noe bevisst fordi da ble jetlag lettere å håndtere. Etter 10,5 time om bord på flyet nærmet vi oss Oslo igjen. En tur innom København, litt mat og tax-free der også for så å ta fatt på den korte siste etappen hjem til Oslo.

Vel fremme på Gardermoen, ut av tax-free og med all bagasje i boks sa jeg farvel til alle spillerne og støtteapparatet for denne gang, en fantastisk flott gjeng og reise på tur med, og masse minner og opplevelser rikere. Japan er noe helt annet enn Norge på alle mulige måter. Maken til gjestfrihet finner du nok kun i andre asiatiske land, så godt som null søppel (jeg så i alle fall fint lite noe sted...) og en høflighet som kun keisere er vant til!

Nå blir det bare og lade opp til ny tur om 1 måneds tid, da reiser dommerkollega Petter Hegle, Kai Gunnar Thøger Andresen og undertegnede til Vancouver for å delta som dommere i Paralympics, men før det blir det mange tøffe bataljer i Get-ligaen.


Takk til samtlige på det norske laget, støtteapparatet, organisasjonskomiteen og Norges Ishockeyforbund for at dette ble en fantastisk flott og innholdsrik tur :-) Selvfølgelig må jeg også takke min tålmodige kone som skjønner hvor mye dette gir meg :-)


Reisehilsen fra